Prosess

Arbeidet følger en enkel struktur som tilpasses hvert tilfelle. Hovedrytmen er den samme: vi kartlegger grundig før vi konkluderer, og vi justerer underveis basert på hva som faktisk skjer.

1. Inntak

Før første samtale fyller du ut et omfattende spørreskjema. Hensikten er å samle det vi trenger uten å bruke verdifull samtaletid på faktainnsamling.

Vi ber også om eksisterende dokumentasjon: blodprøvesvar, eventuelle genomiske eller funksjonelle tester og relevante journalopplysninger. I skjemaet skriver du også ned tilskuddene og urtene du tar — de går inn i en helhetsanalyse — og hvilke medisiner du bruker, så jeg kan gjøre en interaksjonsanalyse. Trenger vi ferske blodprøver, samler vi dem inn før eller etter kartleggingssesjonen. Jo mer vi har å gå ut fra, jo bedre.

2. Vurdering

Kartleggingssesjonen er en grundig gjennomgang, vanligvis 1–2 timer. Vi går gjennom historien din, går dypere på områder som skiller seg ut, og begynner å se etter mønstre på tvers av symptombilde, livshistorie og prøvesvar.

Verdien ligger i trianguleringen. Et enkelt symptom kan ha mange forklaringer. Når vi legger sammen historie, intervjuet, eksisterende tester og — der det er aktuelt — funksjonelle tester, begynner mønstrene å vise seg. Samtalen og informasjonen du har sendt inn, danner til sammen datagrunnlaget for protokollen.

Av og til ber jeg om at vi gjennomfører 1–2 ukers ernæringssporing for å kartlegge utgangspunktet. Det kan høres pirkete ut, men gir ofte avgjørende informasjon — det er overraskende vanskelig å vite hva man faktisk spiser uten å skrive det ned.

3. Protokoll

Basert på vurderingen utvikler jeg en utgangsprotokoll. Den tilpasses tre forhold parallelt:

• Biologi: hva som faktisk trengs basert på funn og symptombilde
• Budsjett: hva som er realistisk å gjennomføre over tid
• Mål: hva som er viktigst for deg å bevege først

Protokollen skrives ut — ikke formidlet muntlig, ikke pugget. Du får et dokument med konkrete anbefalinger om kostholdsjusteringer, spesifikke kosttilskudd, enkelturter og eventuelle formuleringer, sammen med begrunnelser og rekkefølge. Protokollen bygger på det du allerede har stående, og kutter tilskudd som ikke gjør nytte.

4. Oppfølging

Protokoller utvikles i faser. Det første som settes i gang er sjelden det siste som vil være på plass. Vi vurderer underveis hva som virker, hva som ikke gir utslag, og hva nye funn eller endrede mål tilsier.

Trenger vi flere tester, bestiller vi dem fortløpende. Når prøvesvarene er tilbake — tidligst en måned etter at den første protokollen er satt i gang — møtes vi til en ny sesjon. Da får du en revidert protokoll, informert av erfaringene dine, det prøvene viser og det vi ellers har funnet ut underveis. En slik protokoll kjører som regel i 3–6 måneder.

Er de største utfordringene løst, kan vi sette opp en enklere vedlikeholdsprotokoll for å spare ressurser.

Hvor ofte vi møtes avhenger av tilfellet. Noen trenger tett oppfølging i en periode for så å gå over til lengre intervaller. Andre arbeider best med faste månedlige samtaler. Vi finner rytmen som passer.

Arbeidet er en samtale over tid — ikke en engangsforskrivning.